Porøse historier

Sørlandets Kunstmuseum (SKMU), Kristiansand
Tamar Guimarães: The Florist from Beyond the Grave
Til 24. mai

kritikk publisert i Morgenbladet 17. april 2015

Dansk-brasilianske Tamar Guimarães lager kunst basert på historiske fakta, muntlige overleveringer, rykter og myter. I syv semi-dokumentariske installasjoner undersøker hun sosiale og politiske strukturer, makt og avmakt. Guimarães arbeider med film, lysbilder, lyd og tekst. Utstillingen The Florist from Beyond the Grave består av verk laget over en periode på ti år.

Et av utstillingens underligste verk heter A Man Called Love. Det er en biografisk fortelling, en installasjon i ord og bilder, om spiritisten Francisco Candido Xavier (1910–2002). Xavier brukte hele livet på å skrive ned budskap og fortellinger han mottok fra ånder. Det sies at han forfattet mer enn 400 bøker på denne måten, som sekretær for de døde.

Xavier var erklært sosialist, men stemmene som kom til ham fra det hinsidige, var konservative og autoritetstro. Ånden Emanuel instruerer for eksempel Xavier til å notere følgende: «Husk å underkaste deg regjeringen», og «følg regimets påbud». Brasil var i store deler av Xaviers liv en diktaturstat, så en spiritist som stikk i strid med egen politiske overbevisning anbefalte befolkningen å følge myndighetenes påbud, passet staten godt.

Historien om Xavier i A Man Called Love er et eksempel på en form for iboende logisk brist som Tamar Guimarães synes å ha en spesiell interesse for. Absurditeter og paradokser er et viktig tema i alle prosjektene som vises i denne utstillingen.

niemeyer

Tamar Guimarães: Canoas (2010), stillbilde fra film

Hjemme hos modernisten. Utstillingens vakreste arbeid er filmen Canoas (2010), innspilt i den brasilianske stjernearkitekten Oscar Niemeyers tidligere hjem, Casa das Canoas, utenfor Rio. Casa das Canoas (1953) er et ikonisk modernistisk mesterverk, en bølgeformet bygning med flatt tak, fri planløsning og vegger av glass; et smykke av et hus. Guimarães bruker huset som arena for en diskusjon om Brasils nyere historie.

En gruppe hvite intellektuelle fester sammen, de snakker om sosial boligbygging, politisk diktatur og kunstnerisk frihet. Om hvordan deres egen klasse – de intellektuelle – har måttet kjempe seg frem til likestilling og respekt, alt mens de serveres iskald champagne av mørkhudede tjenere. Det modernistiske byggverket spiller en egen rolle – huset viser hvordan modernismen som idé og praksis skilte lag.

Ideen bak modernismen var å skape funksjonelle, lettstelte hus for gud og hvermann, Casa das Canoas er et eksempel på hvor fort modernismen utviklet seg til en eksklusiv elitistisk stil. Og nok en gang demonstrerer Guimarães en alvorlig logisk brist; modernismen klarte aldri å leve opp til sine idealer om funksjonalitet, likestilling og transparens.

illustrasjonTAMAR GUIMARÃES: CANOAS (2010), STILLBILDE FRA FILM

Gaper over mye. Tamar Guimarães har hatt separatutstillinger i London, Paris og Sydney. The Florist From Beyond the Grave, vakkert presentert i SKMU, er hennes første utstilling i Norge.

Problemstillingene hun setter opp, er interessante, men definitivt også krevende. I enkelte av arbeidene blir utfordringen for stor, det er som om hun vil si for mye på en gang, og som betrakter går man seg vill i historiene hennes – men på sitt beste klarer hun, ved hjelp av et poetisk billedspråk, å skape ny innsikt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s