Verden krymper

En utstilling av kinesiske fotografier viser hvor fort og grundig det nasjonale har mistet betydning i kunsten.

Forestillinger. Fotografi fra Kina 1911-2014
Stavanger kunstmuseum
Til 25 januar 2015

kritikk publisert i Morgenbladet 7. november 2014 (under følger et lite tekstutsnitt)

Ny kunst forholder seg svært sjelden til landegrenser. Det nasjonale er en slumrende kategori midt mellom det lokale og det globale, det partikulære og det universelle – det skal derfor godt gjøres å lage en god utstilling med utgangspunkt i landegrenser. Astrup Fearnleys store høstsatsing Europe, Europe er et godt eksempel på hvor galt det kan gå. Utstillingen virker tilfeldig sammenrasket, umotivert, det er ingenting i utstillingen Europe, Europe som får Europa til å fremstår som en relevant fellesnevner. Snarere virker tittelen som en begrensende hemsko i møtet med kunsten.

Kina 2014

© Ren Shulin, September 1985, Beijing No. 171 videregående skole, klasserom (1985)

Men det finnes unntak, det finnes situasjoner hvor det nasjonale fremdeles kan brukes som en meningsproduserende kategori. Med Forestillinger. Fotografi fra Kina 1911-2014, kuratert for Stavanger kunstmuseum, viser Per Bjarne Boym oss hvordan og hvorfor nasjonale grenser fremdeles kan fungere som utgangspunkt for ny innsikt og forståelse.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s