LINE ANDA DALMAR

Det enkle er ofte det beste

SAM_1191

denne kritikken sto på trykk i Stavanger Aftenblad 5. november 2013

Sigrun Hodne tekst og foto

Galleri Sult: Line Anda Dalmar «System»

Vises til 10. november

Ingenting er vanskeligere enn å gjøre ting enkelt.

Som kunstner har man en vanvittig stor verktøykasse. I en verden hvor alt kan være kunst, står en kunstner hele tiden overfor en uendelig rekke muligheter. I det ubegrensete valget ligger det en frihet, men også en vanvittig stor utfordring. En utfordring som handler om å skjære inn til beinet, velge ut det som er sentralt, gi kraft til noe i mengden av alt.

La meg ta et eksempel som bør være kjent for de aller fleste; la oss for et øyeblikk se for oss et av Jan Groths svære veggtepper. En stor sort flate brutt av en hvit strek. Gobelinet kan, ved første øyekast, se tilsynelatende enkelt ut. Men den tilforlatelige enkelheten er usedvanlig nøye planlagt. Hvor og hvordan den hvite streken skjærer flaten har alt å si. Streken skal ha den rette rytmen, den skal ha den rette variasjonen av tyngde og letthet, den skal med andre ord være helt perfekt – for å få gobelinet som helhet til å synge, og for å få verket til å se ut som om det er laget ved en tilfeldighet.

Line Anda Dalmar har ingenting til felles med Jan Groth, unntagen dette ene helt avgjørende momentet, hun skaper rytme og poesi ved å redusere og forenkle, hun skaper kunst slik som bare de aller mest oppmerksomme kunstnerne klarer det. Hun vet hva hun skal legge til og hva hun skal trekke fra. Og slik skaper hun arbeider som framstår som utrolig sterke og kraftfulle, selv med de enkleste midler; med rester fra andres arbeider, med trefliser, tusj og papir.

Anda Dalmars utstilling i Galleri Sult er satt sammen av flere store tusjtegninger, noen mindre treskulpturer og et flettet eller vevd veggteppe av papir – som et gobelin. Tegningene er basert på flyfoto av Rocky Mountains, på et underlig vis klarer tusjtegningene å fange naturen, bli natur.

Hvis det er noe man skulle sette fingeren på i utstillingen må det være monteringen av de små treskulpturene. Galleri Sult har et krevende gulv, for å si det mildt, og skulpturene hadde tjent på å være plassert på et annet underlag, eventuelt på vegg. Men dette er for pirk å regne.

Line Anda Dalmars utstilling er et tydelig bevis på noe alle vet, nemlig at: Det enkle er ofte det beste.

SAM_1185

SAM_1182

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s