KAREN ERLAND

Det personlige er poetisk

SAM_1242

denne kritikken sto på trykk i Stavanger Aftenblad 5. november 2013

Sigrun Hodne tekst og foto

Bryne Kunstforening: Karen Erland «Interaksjon»

Vises til 24. november

Det er som om alt går opp i en større helhet, som om hele utstillingen er et eneste stort kunstverk

– det er det første som slår meg når jeg kommer inn i Karen Erlands utstilling i Bryne Kunstforening. Det tar litt tid før jeg får summet meg til å ta de enkelte objektene nærmere i øyesyn, hver for seg.

Utstillingen består av keramiske objekter og brev. Kanskje ikke den vanligste kombinasjonen i utstillingssammenheng, men her henger alt helt naturlig sammen. De fleste brevene ligger godt beskyttet i et glassmonter. Bare noen få brev fra Karens bror, skrevet på femtitallet, er tilgjengelig for publikum. Asgaut, Karens tolv år eldre bror, dro til sjøs som 17-åring. Han skriver hjem til den lille søsteren sin fra de syv hav. Frk. Karen Aanestad, Nærbø, Hå, Jæren, Norway, står det sirlig skrevet på konvoluttene. Det er vakkert og litt vemodig, for dette er historiske dokumenter fra en tid som er forbi. Karens brev minner oss på noe vi nesten har glemt, at det går an å skrive til hverandre, og at brevskriving er en form for omsorg, en måte å vise kjærlighet på. Når mottok du sist et personlig brev fra en venn? Ikke akkurat hverdagskost, er det vel?

Som brevene bærer også Erlands keramiske objekter på fortellinger. I utstillingen finnes former som rommer, og former som blir båret. Det handler om å gi, og om å ta imot. Noen lange remser av keramikk har endt opp som sammenkrøllede floker på veggen. De er bilder på hvor fint det kan være at noe går galt. De sammenkrøllede flokene får sin verdi nettopp ved å ikke kunne brukes til noe som helst, de bare er der; vakre, ubegripelige – og helt nødvendige, akkurat som kunsten – og kjærligheten.

SAM_1260

Fra taket henger noen aldeles nydelige skulpturelle former. Sirkler av keramikk satt sammen slik  at de danner luftige kjegler. De lar seg ikke beskrive, og en luftig kjegle i keramikk er vel også strengt tatt en selvmotsigelse, eller?

Karen Erlands utstilling er komponert og montert på en måte som gjør at de enkelte objektene til sammen skaper en større helhet, samspillet mellom de ulike elementene gjør dette til en usedvanlig vellykket utstilling.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s