«Estonian Dream», kuratert av Anders Härm

Hverdagsliv og andre absurditeter

SAM_1162

 

denne kritikken sto på trykk i Stavanger Aftenblad 6. november 2013

Sigrun Hodne tekst og foto

UTSTILLING

Rogaland kunstsenter, Galleri Sult og Skur 6/Tou Scene: «Estonian Dream», kuratert av Anders Härm

Vises til 1. desember

Ta en tur til Estland!

SAM_1206

Du trenger ikke å dra langt, for akkurat i disse dager har en rekke av distriktets gallerier gått sammen om å bringe Estland til oss. I denne kritikken vil jeg se nærmere på utstillingene som vises på Rogaland Kunstsenter, i Galleri Sult og i Skur 6. For ordens skyld bør det nevnes at det provisoriske galleriet Skur 6 befinner seg i samme bygning som Galleri Sult, men styres av Tou Scene.

La oss først ta turen til Kunstsenteret, hvor alle arbeidene, med unntak av Kristiina Hansen & Johannes Säres Little House in the Periphery, kan kalles dokumentaristiske. Med dokumentarisme menes kunst som delvis eller fullt og helt baserer seg på virkelige hendelser.

SAM_1208

Foruten Kristiina Hansen & Johannes Säre, vises arbeider av Johnson ja Johnson, Flo Kasearu og Kristina Norman. Personlig synes jeg særlig at Kristina Normans film Common Ground er verdt å merke seg. Common Ground handler om innvandring og tilhørighet, og setter situasjonen til mennesker som flyktet fra Estland til Sverige på 1940-tallet opp mot vår tids flykninger. Mens de estiske flyktningene ble møtt med vennlighet og inkluderende omsorg, blir flyktningene i dagens Estland isolerte i forlatte institusjoner langt bort fra folk flest. Det kan minne om slik vi liker å gjøre det her til lands, gjemme bort det fremmede så godt vi kan. Mer enn 72 000 estere flyktet på 40-tallet til vesten, Estland har pr. i dag gitt opphold til 67 asylsøkere. Det er et tankekors, eller? I Common Ground lar Norman flyktningene selv, både de gamle og de unge, fortelle sine historier. Hun har skapt et lavmælt, men likevel sterkt kunstverk, et kunstverk hvor ord og bilder sammen danner en vakker og urovekkende helhet.

I Galleri Sult vises en installasjon laget av Erki Kasemets og malerier av Kaido Ole. Det er greit nok, men arbeidene deres når på ingen måte opp til Jaan Toomiks videoarbeider i Skur 6.  For Toomiks fem korte filmer er virkelig kunst av ypperste klasse. Mens dokumentarismen sto høyt i kurs på Nytorget vil jeg driste meg til å kalle Toomiks kunst absurd. Filosofisk sett kan man si at absurdismen spiller på en konflikt mellom menneskets hang til å søke mening og verdens iboende meningsløshet. Ved første øyekast kan absurdistisk kunst virke trist og traurig, men ofte bærer den også i seg en fantastisk svart humor. Denne dobbelheten kommer også tydelig til syne i Toomiks videoer. I Run hører vi en mann som står og gauler foran to gamle fly-hangarer, de likner på tunnelåpninger, plutselig tar han sats og springer så fort han kan inn i en av hangarene – og blir borte, det tar bare et minutt eller to, så er det på an igjen, og igjen, og igjen. I Seagulls ser vi en mann i en rullestol, under vann, det er som i drøm, eller et mareritt. Det er kul umulig å forstå hva han holder på med, det er fullstendig absurd.

Men kanskje ikke så mye mer absurd enn det du selv fyller dagene dine med forresten – eller? Det er, etter min mening, Toomiks evne til å formidle det absurde som en universell og allmenn situasjon som gjør kunsten hans så usedvanlig god.

SAM_1173

Kurator Anders Härm har bragt Estland til Rogaland, nå er det opp til deg å kjenne din besøkelsestid, det blir nok antagelig lenge til neste gang du kan reise så kort for å dra så langt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s