Torunn Larsen (red.): «Kunst, by, befolkning. Rogaland Kunstsenter 2003-2013», Sakprosa

…mange sosialt orienterte prosjekter produserer en falsk hyggelighet som motvirker både godt demokrati og gode kunstopplevelser (56).

denne kritikken sto på trykk i Stavanger Aftenblad 16. september 2013

Kunst som politisk handling

Den relasjonelle kunsten, kunsten som samhandling mellom mennesker, har lenge stått sentralt ved Rogaland Kunstsenter på Nytorget. I over ti år har institusjonen vist seg fram som en imøtekommende og inkluderende arena med et klart ønske om å spille en aktiv rolle i sitt eget nærmiljø, eller som Anna Roos sier det i den foreliggende boka: Kunsten er ikke utenfor, den er i oss, kunstnere og deltakere. (…) I det du leser denne teksten blir du også en deltaker (34). For å si det på en annen måte: Alle skal med!

«Kunst, by, befolkning. Rogaland Kunstsenter 2003-2013» er ført i pennen av ti forfattere under ledelse av Kunstsenterets fagutvikler og mangeårige formidlingsleder Torunn Larsen. Boka inneholder både presentasjoner av gjennomførte og planlagte kunstprosjekter, samt mer generelle kunstteoretiske essays. Litterært sett vil jeg særlig framheve Boel Christensen-Scheels Mennesker, situasjoner og muligheter og Line Ulekleivs Kunst med gode intensjoner, to tekster som på en informativ og klargjørende måte setter Kunstsenterets lokale prosjekter inn i en større internasjonal sammenheng.

En økologisk selvbygger ånd har lenge preget huset på Nytorget, tidvis har stedet minnet aller mest om lokalkontoret til Natur og Ungdom. Det er ikke tilfeldig, den grønne integreringslinja har vært et helt bevisst valg fra ledelsens side. Men et slikt valg er selvfølgelig ikke bare kunstnerisk, det er også politisk.

Å søke etter åpenheten og samfunnsengasjementet er i utgangspunktet prisverdige oppgaver, men en sammenblanding av kunst og politikk medføre også noen problemer, med henvisning til kunsthistorikeren Claire Bishop sier Christensen-Scheel det slik: … mange sosialt orienterte prosjekter produserer en falsk hyggelighet som motvirker både godt demokrati og gode kunstopplevelser. Bishop setter i stedet ’antagonisme’ eller kamp/motstand opp som en viktig motvekt mot den nærmest kvalmende jovialiteten (56). I lys av Bishop kan man også fristes til å spørre: Hva skjer med kunstnerens frihet når kunsten brukes instrumentelt i det godes tjeneste?

Et annet spørsmål som er viktig å stille, nå når huset og ledelsen gjør opp status over det siste tiåret, er om alle distriktets kunstnere har følt seg like velkomne under epletreet på Nytorget? Eller kan det tenkes at husets profil har frontet noen kunstnere, og ikke minst noen bevegelser innenfor kunstfeltet, på bekostning av andre? Og snart må noen våge å banne i kirka – for er det nå så sikkert at det er kunstens rolle å være så forbaska politisk korrekt hele tiden?

Rogaland kunstsenter har fått en ny leder, og med det kanskje også en ny kurs. Med «Kunst, by, befolkning» har Torunn Larsen og co. gitt oss en fin oppsummering av motivene bak driften i tiåret som var. Tro mot sin egen inkluderingslinje, men ikke mindre prisverdig av den grunn, har Kunstsenteret også denne gangen gitt plass til verdifulle kritiske røster i diskusjonen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s