Caitlin Moran «Kunsten å være kvinne»

Sakprosa, Gyldendal, Oversatt fra engelsk av Elisabeth Bjørnson

Sprudlende vittig og krass feminisme.

«Kunsten å være kvinne» er en politisk debattbok med sterke selvbiografiske, eller for å si det som det er – selvutleverende – trekk.

Den britiske musikkjournalisten Caitlin Moran er en vilter og burlesk skribent, men hun er på ingen måte naiv, hun har den feministiske arven under huden; Simone de Beauvoir, Camille Paglia og Judith Butler, hun har studert dem alle sammen. Og ikke minst har hun lest Germaine Greer, hvis bøker har vært en tydelig inspirasjonskilde for Morans egen form for hverdagsfeminisme.

Men i motsetning til de feministiske akademikerne hun har studert, er ikke Moran interessert i den teoretiske siden av saken, Moran er opptatt av kvinners hverdagsliv, hun henvender seg til folk flest, kvinnen i gata, på kontoret, i senga – eller hvor det nå er hun oppholder seg, vår tids kvinne. Moran er opptatt av levd liv og hverdagserfaringer. Hun er opptatt av kvinners begjær og seksualitet, kvinners forhold til porno, til kjønnshår, pupper og lår, kvinners forhold til over- og underspising, kosmetisk kirurgi og barnefødsler.

Bokas beste og mest tankevekkende kapittel handler om abort, og også denne saken blir diskutert med utgangspunkt i forfatterens egne private erfaringer. Alle forteller deg, sier Moran, at abort er en grusom ting som det er vanskelig å leve videre med, men min erfaring er faktisk stikk motsatt. Noen ganger er abort et godt valg, det beste! Nok en gang støtter Moran seg på Greer, som i 1999 formulerte seg på denne måten: Å bli mor uten å ville det er å leve som en slave eller et husdyr. Kvinners rett til fri abort er stadig under debatt, i løpet av de siste par årene har det i det britiske Underhuset blitt fremmet tre lovforslag som går ut på å begrense kvinners rett til svangerskapsavbrytelse. Men det reelle problemet, hevder Moran, er ikke at 42 millioner kvinner i verden hvert år får utført abort, problemet er at 22 millioner av dem må gjøre inngrepet under særdeles farlige og uhygieniske forhold fordi patriarkatet nekter disse kvinnene retten til å bestemme over sin egen kropp.

Moran er subjektiv, privat og personlig – men som enhver feminist vet: det personlige er politisk, og Morans refleksjoner handler så definitivt om vårt samfunn og den kulturen vi alle er en del av. Om hun hater menn? Nei, så absolutt ikke, hun er bare en smule lei av å bli dominert av dem, og siden vi kvinner har blitt det, altså dominert og undertrykket av menn – i tusenvis av år, faktisk, foreslår hun bare at mennene kan ta seg en liten pause, sette seg ned, ta seg en øl og en liten lur mens vi kvinner får skuta på rett kjøl igjen.

Morans bok føles som et herlig friskt pust. Det hun sier er kort og godt: kvinnefrigjøringen kommer ikke videre dersom ikke kvinner selv tar styringen, noe som også vil innebærer å gjenerobre feminismen, trekke den ut av universitetenes nedstøvede lesesaler, ned på gateplanet og inn i hverdagslivet, der hvor kvinnefrigjøring og feminisme faktisk kan gjøre en forskjell.

Advertisements

3 thoughts on “Caitlin Moran «Kunsten å være kvinne»

  1. Tilbaketråkk: How to Be a Woman – Caitlin Moran | Julies bokbabbel - litteratur og småprat

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s