Ali Smith: «På stedet mil»

Roman, Oktober, Oversatt fra engelsk av Merete Alfsen

En tekst full av floker

Til tross for at skotske Ali Smith er en av mine favorittforfattere kan jeg ikke annet enn å innrømme at hennes nyeste bok  «På stedet mil» er en skuffelse. Bokens ide er brilliant, men språklig sett holder den rett og slett ikke mål. Forfatteren vil alt for mye på en gang, det gjør teksten hennes tung og klossete.

«På stedet mil» er en fortelling konsentrert omkring en helt spesiell begivenhet. Under et middagsselskap forsvinner plutselig en av gjestene, som verken kjenner husets vert eller vertinne, inn på et gjesterom og låser døra etter seg. Og der blir han værende, i månedsvis. Den besteborgerlige familien han har invadert forsøker så godt de kan å lokket ham ut, men til ingen nytte.

Historien om den ubudne gjesten Miles har fire bærende fortellerstemmer; et barn, en gammel kone, en kvinne og en middelaldrende mann. De har alle sine særegne og ikke nødvendigvis sammenfallende forståelser av hvem Miles er.

Forholdet mellom språk og identitet står alltid sentralt i Ali Smiths bøker. I denne kommer det til uttrykk allerede i tittelen: «There but for the», oversatt til «På stedet mil». «There but for the» er en allusjon til det engelske ordspråket: There but for the grace of God, som betyr noe i retning av; jeg kunne ha vært like ille ute (som deg) hadde det ikke vært for Guds nåde. Det vil si: ingen av oss har kontroll over vår egen skjebne. Jeg kunne ha vært deg, du kunne ha vært meg – vår egen private identitet er ikke så selvfølgelig som vi gjerne liker å tro. Et spill om identitet og autentisitet settes i gang allerede i romanens tittel. Hva den norske oversettelsen «På stedet mil» forsøker å sette i spill er imidlertid ikke like lett å forstå. På stedet hvil betyr at man ikke kommer seg videre, men på stedet mil? Hva kan det bety? Meg sier denne titelen dessverre ingenting.

Det er fullt mulig også å lese «På stedet mil» som en metaroman, det vil si en roman som handler om hva fiksjon er eller kan være. Bokens problemstillinger er utfordrende og interessante, men de fungerer ikke som litteratur, i alle fall ikke på norsk. Jeg undres – kan den meningsløse norske tittelen være et tegn på at oversetteren har tatt seg vann over hodet?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s