Kristian Lundberg: Og alt skal være kjærlighet

Roman, Flamme forlag, Oversatt fra svensk av Trude Marstein

Hva vil det si å være et medmenneske?

Så er han her igjen, Kristian Lundberg som i fjor formelig kastet oss ut av stresslessen med boka «Yarden». Årets roman «Og alt skal være kjærlighet» er på sett og vis bare en ny versjon av det forrige manuskriptet, eller som han sier det selv; det var noe jeg ikke fikk meg til å fortelle den første gangen: Plutselig blir lampe etter lampe tent. Hun er med meg nå, og jeg er ikke lenger alene … kjærligheten kom og forandret alt.

«Yarden» viste oss helvete. Et sted befolket av skyggemennesker uten fortid eller framtid, et fattig, klasseløst samfunn, virkelighetens vrangside. «Yarden» handlet om Kristians oppvekst i en havarert familie og om papirløse kai-sjauere som forsøkte å finne ly i et kaldt og kynisk samfunn. Helvete er ikke et abstrakt begrep, helvete er en tilstand. Omtrent slik lød konklusjonen i Lundbergs forrige bok, og nå er han altså tilbake for å snakke om kjærlighet – om kjærlighet?!

Tre handlingstråder fletter seg inn og ut av hverandre i  fortellingen: den første historien handler om barnet som ingen tok vare på, den andre om velferdsstatens fattigfolk, den tredje om kjærlighet. Den første og andre tråden tvinner seg lett og tett, den tredje er det mye vanskeligere å få tak i. Finnes det en kjærlighet som er sterk nok til å løfte mennesket opp når det gang på gang har blitt tvunget i kne?

Lundberg har lovet oss en fortelling om kjærlighet, men kjærligheten nekter å la seg fange i ord. Fortelleren forsøker, men det blir med antydninger og hint. Det finnes en kvinne med langt lyst hår, men hun står alltid med ryggen til, vil liksom ikke riktig komme inn i fortellingen. Å gå til grunne er en enkel sak, å reise seg kreve en umenneskelig styrke, å formulere et håp om kjærlighet er nærmest umulig.

Lundbergs romaner er genuint originale, men forfatteren arbeider på ingen måte i et vakuum. En av de tydeligste parallellene går til Tomas Espedal, til et prosjekt som handler om å skrive fram virkeligheten i et enkelt og kortfattet språk, et språk som til tross for sin maskuline røffhet også er utrolig sensuelt og stofflig.

Romanen kan også leses som en vakker variasjon over den franske filosofen Emmanuel Levinas’ etikk. Ifølge Levinas oppstår etikken i møtet med den andre, med aksepten og forståelsen for den andre som en person som er grunnleggende forskjellig fra oss selv. Å være et etisk menneske handler om vår evne til å kjenne ansvar og omsorg for vår neste. I den andres ansikt ligger det en forpliktelse. En forpliktelse som Lundberg tar på seg når han skriver om sin psykisk syke mor, når han henter fram det forsømte barnet han selv engang var og når han går inn i et brorskap med de papirløse innvandrerne. Han viser oss det menneskelige.

Kristian Lundberg mislykkes gang på gang i sitt forsøk på å gripe kjærligheten, men dette klarer han med glans: å stå ansikt til ansikt med sin neste, å ta et moralsk ansvar for sine medmennesker ved å gi dem plass i denne fortellingen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s