Joan Didion: «Blå kvelder»

En usedvanlig vakker tekst om sorg

Memoarer, 176 sider, Tiden, Oversatt fra engelsk av Kjell Olaf Jensen

«Blå kvelder» er en elegi, en følsom og vemodig klagesang.  «Blå kvelder» handler om Joan Didions sorg over å ha mistet sin eneste datter, Quintana Roo. Quintana ble kun 39 år gammel, Didion er 77. «Blå kvelder» handler om å bli tilbake, alene og forlatt i en verden som fremdeles er full av folk, men som likevel kjennes uutholdelig tom etter at de man har elsket har gått bort.

«Blå kvelder» er også en bok om å minnes.

Du har de vidunderlige minnene, sa folk senere, som om minner var noen lindring. Minner er ikke det. Minner gjelder per definisjon ting i fortiden, ting som er borte.

Det finnes, sier Didion, ingen lindring for et barn som har gått bort. Å miste et barn er å miste seg selv.

Gjennom minnene om Quintana gjenoppdager Didion datteren hun har mistet samtidig som hun får øye på en ny og skremmende versjon av seg selv. Den sterke, selvsikre og berømte forfatteren erstattes av en usikker gammel kvinne som trenger andres beskyttelse. Det er som om hun, gjennom tapet av datteren, plutselig oppdager sin egen skrøpelighet, sin egen dødelighet.

Didion har et fantastisk godt grep på språket. Hun begynner teksten med å fortelle om den blå skumringen som finner sted på visse breddegrader til bestemte årstider. Hun sier:

I løpet av en times tid blir blåfargen dypere og mer intens … for til slutt å nærmer seg fargen på glassmaleriene en klar dag i Chartres eller den som skriver seg fra brenselstavenes tsjerenkovstråling i en atomreaktor.

Se hvordan hun fører den gotiske katedralen og kjernekraftverket inn i en og samme tanke, ett bilde som sprenger alle våre forestillinger om skjønnhet i fillebiter. Teksten er repeterende, åpen og rytmisk – som et diktverk, eller en sangtekst.

Tekstens poetiske bilder løfter fortellingen fra det private over i det allmenne, gjør det mulig for oss å kjenne Didions sorg som var den vår egen, min – og din. Memento mori; husk at du skal dø.

Denne kritikken sto på trykk i Stavanger Aftenblad 1 mars 2012

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s