2011: oppsummert

I det 2011 er i ferd med å blåse bort har Stavanger Aftenblad bedt sine anmeldere om å velge ut årets tre beste bøker. Her er mitt svar:

1. Sara Stridsberg «Darling River». «Darling River» er en omskriving av Vladimir Nabokovs kultklassiker «Lolita» fra 1955. Man skulle tro at det var vanskelig å gjøre noe bedre enn det Nabokov allerede har gjort, men så er det altså sånn at Stridsberg overgår sin læremester på alle mulige måter. «Darling River» er rå, sensuell og etisk grenseoverskridende. «Darling River» feier leseren overende, trekker oss innover og nedover, til et stadig kaldere mørke. Det er få, kanskje ingen, som har en sterkere penn enn Stridsberg akkurat nå.

2. Péter Nádas: Parallelle historier, bind I «Den stumme provinsen». Foreløpig finnes kun det første bindet av Nádas’ trilogi «Parallelle historier» på norsk, det er likevel ingen tvil om at vi har med et mesterverk å gjøre. Nádas tilhører den store europeiske romantradisjonen, aller mest minner han meg om Thomas Mann.

«Den stumme provinsen» er en roman om to familier, om ungarske Lippay-Lehrs og den tyske familien Döhring, og om alle deres venner og fiender. Historien om disse familiene blir et bilde på hele Europas historie, på kontinentets dramatiske utvikling i løpet det 20. århundre. Samlet sett et trilogien på godt over tusen sider, de enkelte kapitlene er som små romaner i seg selv, men vi aner at det finnes en sammenheng, og jakten på forbindelser og stringens driver lesingen videre. Nádas’ språk er rytmisk og billedrikt.

Å finne en passende kandidat til denne oppsummeringens tredje plass er ikke like lett. De to første ga seg selv, bak dem finnes det imidlertid et helt hav av gode romaner, som det er vanskeligere å rangere. Jeg kunne ha valgt ut Kristian Lundbergs «Yarden», en politisk roman som viser oss samtidens Sverige sett fra et økonomisk, sosialt og psykologisk nullpunkt. Jeg kunne ha trukket fram Marit Eikemos vakre og personlige roman «Samtale ventar», som kombinerer det personlige og det politiske på en måte som får meg til å tenke at hun har laget en ironisk og satirisk variant av de store 1890-talls romanene. Jeg kunne ha pekt på at Hanne Ørstavik omsider har begynt å bruke humor på en befriende måte, eller at Lars Petter Sveen med sin roman nummer to; «Eg kjem tilbake» har vist oss at han absolutt er en forfatter vi må regne med i tiden som kommer.

Men jeg tror jeg lar det være. Plass nummer tre kan stå åpen for alle de gode romanene som kom ut i løpet av 2011.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s