Sigrid Combüchen: «Spill, en dameroman»

Roman, Oversatt at Bodil Engen, Agora

Høyst ordinært

I 2010 ble den svenske forfatteren Sigrid Combüchen tildelt Augustprisen for romanen «Spill». Augustprisen, som er den svenske forleggerforeningens litteraturpris, er en betydelig utmerkelse – at komiteen valgte å gi prisen til Combüchen er for meg komplett uforståelig. For «Spill» kan umulig ha vært fjorårets beste svenske roman.

«Spill» starter med at en forfatter ved navn Sigrid Combüchen mottar et brev fra en gammel dame. Hedwig, som brevskriveren heter, kontakter Combüchen fordi hun mener å kjenne seg selv igjen i en av forfatterens romaner. De to kvinnene; Hedwig og Combüchen blir brevvenner, og Hedwig blir nok en gang til en karakter i Combüchens litterære univers.

«Spill» handler aller mest om den nå pensjonerte Hedwigs ungdomstid, og om hvorvidt hun tok de riktige valgene i livet. Tittelen «Spill» spiller på romanens mest sentrale spørsmål: har Hedwig latt sitt liv gå til spille?

Som så mange forfattere akkurat nå spiller Combüchen på forholdet mellom fiksjon og fakta. Hun har gitt en av fortellingens mest sentrale figurer navnet Sigrid Combüchen, samtidig som hun insisterer på at boken ikke er selvbiografisk. Slik formulerer hun seg i etterordet:

I denne romanen er alt fiksjon, personer, hager, hus, også «jeg».

Nå til dags synes dette spillet omkring forfatterens egen identitet å være normen heller enn unntaket. Det begynner å bli kjedelig.

Combüchens historie er dårlig organisert, språket er fattig på poetiske kvaliteter – i tillegg skjemmes teksten av grammatikalske feil. Kan hende må litt av ansvaret for de språklige feilene legges på den norske oversetteren, som bl.a. har valgt å la den svenske tittelen følge boken på norsk, selv om ordet spill slett ikke betyr det samme på de to språkene. Men Bodil Engen kan neppe lastes for romanens manglende litterære kvaliteter.

Advertisements

2 thoughts on “Sigrid Combüchen: «Spill, en dameroman»

  1. den svenske versjonen av Spill er glitrande og avansert litteratur for kresne lesarar, men mange meiner boka er krevande grunna sprang i tid og rom. Litterært er boka ein sjelden høydare. At boka er dårleg oversett til norsk, er trist. Les originalversjonen. Det er ein grunn til at boka fekk Augustprisen. Ein av ei aller beste bøkene utgitt i norden siste par åra. Combuchen er ingen forfatter for den som liker lett litteratur, det er jo klart, men for den som vil ha kvalitet, er dama innertier.

  2. Tilbaketråkk: et lite ps vedrørende årets bøker « k r i t i s k

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s