Bår Stenvik: «Skitt. Mennesket, møkka og kulturen»

Sakprosa, 296 sider, Pax

Klart og godt om skitt og lort

Når sant skal sies er det så godt som umulig for meg i dag å huske hvilke bøker jeg leste i 1988, med ett unntak: Jeg er ganske sikker på at dette var året da jeg leste de to svenske kultursosiologene Frykman & Löfgrens fantastiske historie: «Den kultiverade människan», (1979). Jeg har for lengst mistet boka (lånt den bort på ubestemt tid, antageligvis), men deler av innholdet har limt seg fast i en avkrok av hjernen, og dukker glimtvis opp i ny og ne. I møte med Bår Stenviks «Skitt» kom den kultiverade människan nok en gang tuslende fram fra mørket. Som Frykman & Löfgren har også Stenvik klart å skrive en underholdende, opplysende og humoristisk kulturhistorisk bok.

Jeg har ikke funnet noen konkrete henvisninger til Frykman & Löfgren i Stenviks tekst, selv om de to bøkene tematisk sett har mye til felles, også hos svenskene handlet det om smuss og renslighet. Stenviks hovedreferanse er den langt mer berømte britiske sosialantropologen Mary Douglas, og hennes banebrytende verk «Purity and Danger» fra 1966.

Stenvik er lettere på pennen enn Douglas. Det er ikke primært sin egen forskning han formidler, hans intensjon med boka er å  knytte sammen andre folks tanker og tekster til en spennende vev. Han siterer tung filosofi og lett underholdning: Platon, Descartes, Freud, Kristeva, Žižek, Iggy Pop, Tom Waits, Vivienne Westwood og Ole Bull, det finnes ingen grenser for hvem han tar med på lasset. Alt er av interesse så lenge det handler om skitt og møkk. Kapitlene heter ting som: Renhet og fordom, Våre venner parasittene og Den rene fornuft; han stjeler, vrenger og vrir på andre forfatteres tanker og gjerninger med den størst selvfølgelighet. Intertekstualitet kalles det gjerne.

Et fornøyelige eksempel på renhetens kulturelle betydning er hentet fra det danske magasinet «Husmoderen», hvor Karin Ericson i 1890 skrev:

I hjem, hvor vand og sæbe får gjøre sin gjerning, der trives hverken smittsomme sygdomme eller hudsygdomme, selv moralske skavanker vil falde sjeldnere.

Og er det en ting som blir tydelig gjennom Stenviks fortelling, så er det nettopp dette: Skitt og møkk handler minst like mye om etikk og moral, som om helse og hygiene. Renhet har med sjelen å gjøre, tenk bare på den kristne dåpen. Vasking er, innen de fleste religioner, en symbolsk handling. Skitne tanker er en uting – det gjelder å ha ren samvittighet.

Hvordan du definerer skitt og forholder deg til det skitne sier antageligvis mye mer om deg som menneske enn det du er klar over -.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s