Péter Nádas: Parallelle historier, bind I «Den stumme provinsen»

Roman, Oversatt av Kari Kemény, 400 sider, Agora

Et litterært mesterverk

Det hender rett som det er at jeg ergrer meg over lange bøker, over forfattere som skriver i vei uten tilsynelatende å ha noe på hjertet. Men det finnes selvfølgelig unntak. I Péter Nádas’ firehundre sider lange roman, som kun er det første bindet i en trilogi på omkring 1600 sider, finnes det ikke en eneste setning, ikke et ord, for mye. Det er en fantastisk historie som leseren ikke kan annet enn å la seg drukne i. Den er like intellektuelt utfordrende som Thomas Manns «Trolldomsfjellet», like eksperimentell som Virginia Woolfs «Mrs. Dalloway», og dens erotiske dimensjoner mangler sidestykke. Språket er presist, lett og komplekst på en og samme tid – det er derfor ingen tvil om at også oversetteren Kari Kemény har gjort en utmerket jobb.

«Den stumme provinsen» er en roman om to familier, om ungarske Lippay-Lehrs og den tyske familien Döhring, og om alle deres venner og fiender. Boka springer i tid og sted. Vi begynner i Berlin i 1989, forflyttes deretter til Budapest i 1961, reiser så enda lenger tilbake, til 2. Verdenskrig et sted i Europa, og så tilbake til Berlin igjen. Og slik fortsetter det hele romanen gjennom. De enkelte kapitlene er som små romaner i seg selv, men vi aner at det finnes en sammenheng, og jakten på forbindelser og stringens driver lesingen videre.

Nádas har et godt blikk for farger, arkitektur og natur. Gult spiller en symbolsk rolle, ikke ulikt det vi ser i Hamsuns «Mysterier». Men aller mest handler det om erotikk og seksualitet, om kroppslig begjær som en måte å finne og forstå seg selv på. Begjæret er overskridende, og grenser stadig opp mot sin egen motsetning, mot avsky, forakt og selvdestruksjon. Tabuer undersøkes og brytes, og sannsynligvis inneholder boka en av verdenslitteraturens lengste samleiescener. Beskrivelsen av kroppslig intimitet, nytelse og smerte brytes stadig av drømmeaktige bilder og minner. Det er som all verdens tid og historie strømmer gjennom de elskende kroppene.

Og nettopp på denne måten, ved å blande faktiske hendelser og tanker, indre monologer og eksplisitte dialoger, skriver Nádas seg fint inn i den modernistiske tradisjonen, hvor bruken av fri direkte diskurs, også kalt stream-of-consciousness, er et sentralt kjennetegn. Som hos Woolf og Joyce er karakterenes indre monologer like viktige som de eksplisitte dialogene, ofte flyter dialoger og monologer over i hverandre, og som leser blir man usikker på om man lytter til karakterenes tanker eller noe som faktisk blir sagt. Det er en utfordrende skrivestil, og den fungerer kun dersom leseren er villig til å slippe kontrollen og i stedet la språket ta føringen. På samme måte som man gir seg over til rytmen i musikken må man lytte etter tonen i fortellingen.

Péter Nádas ble født i Budapest i 1942. Som forfatter nyter han stor anerkjennelse, ikke minst i Tyskland, og litteraturen hans har helt klart noe tysk over seg, selv om den erotiske dimensjonen tilhører en ganske annen verden. «Parallelle historier» er den andre av Nádas’ bøker som oversettes til norsk, forlaget har lovet oss trilogiens andre og tredje bind i løpet av året som kommer.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s