Einar Már Gudmundsson: «Sinnets gitter, en kjærlighetshistorie»

Roman, 382 sider, Cappelen Damm

Tre fortellinger om rusavhengighet 

Første gang Einar Tór drakk seg full, snydens full, var han tretten år gammel. Jeg synes det var fantastisk å være full … Jeg hadde straks lyst til ære full … var han tretten år gammel. «ære full … var han tretten år gammel. «å gå på fylla igjen. Jeg begynte å drikke regelmessig. Bare nitten år gammel legger Einar Tór seg inn på en avrusningsklinikk, han holder seg mer eller mindre rusfri i åtte år, så bærer det utfor igjen. Når vi møter ham er han blitt 32. Han sitter i fengsel, tatt for besittelse og forsøk på salg av narkotika.

Einar Tór spiller hovedrollen i «Sinnets gitter», men boka forteller også om Eva, som er Einar Tórs kjæreste, og som også er rusavhengig, og om forfatteren Einar Már Gudmundsson, han som skriver boken om Einar Tór og Eva, og som bruker deres fortellinger som en måte å få kontakt med sitt eget fortrengte rusmisbruk på.

Einar Már Gudmundsson (f. 1954) er en av Islands mest anerkjente forfattere. I 1997 ble han tildelt Nordisk råds litteraturpris for romanen «Universets engler». Typisk for Gudmundssons skrivemåte er at han blander fiksjon og fakta, man kan kalle det han gjør for faksjon eller dokumentarisme. Selv sier han det på denne måten:

Som i alle romanene mine henter jeg stoffet fra virkeligheten. Utgangspunktet for denne fortellingen er et brev som ble skrevet til meg 17. Februar 2002 av Einar Tór Jónsson, en varetektsfange på Litla-Hraun.

Einar Tórs og Evas fortellinger kommer til uttrykk gjennom en intens brevveksling mellom de to, disse brevene er tilsynelatende direkte sitert i romanen. De to brevvennene forteller hverandre om hvordan de kom til å havne på skråplanet, om hvordan det er å leve som rusavhengig, om planene om en rusfri framtid, og ikke minst handler brevene om kjærligheten de to føler for hverandre.

Brevdelen av romanen minner mye om radioprogrammet ”Sånn er livet”.  Her er det aktørene selv som forteller om sine ulykkelige liv, med sine egne ord og setninger. Språket er liketil og troverdig.

Den tredje fortellingen, den som handler om forfatteren Gudmundssons eget rusmisbruk, holdes hele tiden i bakgrunnen. Han avslører lite om seg selv. Han har et rusmisbruk, han har hatt det lenge, men er først nå villig til å ta det opp til behandling. Det er alt. Kanskje er det ennå for tidlig for forfatteren å gå i dybden med seg selv, kan hende ville det ha blitt for intimt, både for ham og oss – og kanskje er det sånn at fortellingene om Einar Tór og Eva også er forfatterens egen fortelling.

Gudmundsson henter stoffet sitt fra virkeligheten, og leseren fristes derfor til å spørre: er dette sannhet eller diktning? Selv kaller forfatteren det for sann diktning.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s