Nazneen Khan-Østrem og Mahmona Khan, red.: «Utilslørt. Muslimske råtekster»

Sakprosa, 231 sider, Aschehoug

Nitten tekster om hva det vil si å være muslim i Norge

Nitten damer, nitten historier – alle handler om hvordan det er å være muslimsk kvinne i Norge i dag. «Utilslørt», sier redaktørene, har til hensikt å vise etniske nordmenn

at muslimske kvinner først og fremst er individer og ikke utelukkende muslimer.

Boka er bygget opp etter modell av artikkelsamlingen «Råtekst» som kom ut i 1999, men «Utilslørt» er langt fra så allsidig som sin forgjenger.

Mange av kvinnene i «Utilslørt» anklager etniske nordmenn for være intolerante og sneversynte, og for å vite alt for lite om hva det vil si å være muslim. En av dem formulerer det på denne måten: Hvorfor snakker de om oss og ikke med oss? Det er et viktig og godt poeng. All forståelse er av avhengig av kommunikasjon, av at mennesker lærer hverandre å kjenne. Og et velfungerende demokrati er basert på at alle har en stemme, at alle blir hørt. Samtidig må det innrømmes at jeg, mens jeg leser «Utilslørt», kjenner at dette sneversynet også rammer meg, men i denne situasjonen har blikket sitt utspring hos de muslimske skribentene. For gjennom tekstene løper det tidvis en stereotyp og forenklet forståelse av hvordan etniske nordmenn tenker og føler om muslimer. Og jeg kjenner på et behov for å understreke at vi etnisk norske også er en heterogen og mangfoldig gruppe individer.

Men tilbake til skribentene. Det er en brokete gjeng kvinner vi har med å gjøre. Her ser vi to ytterpunkter, begge formulert av norske kvinner med pakistanske formødre, den første sier:

Hijaben er viktig for meg. På en åndelig måte vil den bringe meg nærmere Gud. Jeg føler den vil hjelpe meg til å bli et bedre menneske, inspirere meg til å være en god muslim. Omsorgsfull og positiv.

Den andre sier:

Hijaben er ikke så ubetydelig som noen vil ha det til, spesielt ikke for de som ofres på ærens alter. Det føles nesten som et svik mot våre mødre og tidligere kvinnegenerasjoner  – når noen hevder at hijaben er en avgjørende del av identiteten til muslimske kvinner.

Disse utsagnene illustrerer på en god måtte bredden i boka, altså hvor ulike de nitten kvinnene er seg imellom.

Redaktørenes intensjon har vært å vise etniske nordmenn at muslimske kvinner først og fremst er individer og ikke utelukkende muslimer, men hvorfor, er jeg fristet til å spørre, har de da valgt å fokusere så sterkt på islam? Hvor er det blitt av mangfoldet fra forrige «Råtekst»? Burde ikke boka hatt et langt videre fokus dersom hensikten var å vise at muslimske kvinner er så mye mer enn sin religion?

Så: Hvorfor ikke bare si det som det er? Dette er en bok om muslimske kvinners forhold til sin tro og sin kulturarv, det er mer enn interessant nok, og det er faktisk dette «Utilslørt» handler om.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s