Mette Karlsvik: «Post oske. Dagar og netter i Reykjavik»

Reiseprosa, 372 sider, Flamme forlag

Engasjert og engasjerende litteratur

Hun kaller teksten sin for reiseprosa, og på sett og vis passer benevnelsen godt, for «Post oske» er en bok om Island skrevet av en nordmann på tur. Men Karlsvik kunne like gjerne ha kalt «Post oske» for et essay; for historien hennes om det kriserammede landet i vest byr på så mye mer enn det vi forventer av en tradisjonell reisebeskrivelse. Karlsvik har fylt boka si med fakta, kommentarer, sitater og intervjuer, med stoff fra en rekke kilder, og slik skaper hun et lappeteppe av en tekst, en fortelling som på et forunderlig vis klarer å vekke leserens interesse for alt fra finansielle problemer og hårreisende byutvidelsesprosjekter til tettegras, tjukkmjølk og den islandske folkesjelen. I korte avsnitt, skutt inn mellom intervjuer og naturbeskrivelser, finner vi oppramsende og klargjørende fakta om genbanken «deCode», om «Icesave» og om finanskrisens intrikate historie.

«Post oske» er delt in i femten kapitler med en rekke underavsnitt. De fleste kapitlene er orientert omkring samtaler eller intervjuer, Karlsvik snakker med forfattere som Sjón, Einar Már Gudmundsson og Hallgrimur Helgason, med redaktøren Haukur Magnússon og med rallybilkjøreren Siggi. Det vil si – Siggi er nok et unntak, for de aller fleste av Karlsviks intervjuobjekter arbeider innenfor kultursektoren; om de ikke er forfattere er de gjerne musikere, skribenter, redaktører eller forskere. Utvalget er ikke tilfeldig:

Kulturministeriet er eit mektig hus. Mens det i visse land blir stua bort i eit idretts- og kyrkjedepartement, har kunstnaren, og særleg forfattaren, ein sentral plass i den islandske staten.

Og i Reykjavik er det nå også kultureliten som har overtatt den politiske styringen, for i kjølvannet av finanskrisen er det ikke mye tillit å spore til de ordinære politiske partiene. Som det blir sagt i all litteratur om den islandske finanskrisen:

Dei nasjonaliserte tapa og privatiserte vinninga. Og statsministrane er blant dei som skulle ha sett det, og sett ein stoppar for det.

Det gjorde de imidlertid ikke, verken David Oddsson, Geir Haarde eller noen av de andre, og derfor er det at folket nå vender seg til andre ledere.

Karlsvik har skrevet et stykke engasjert litteratur, en bok som både er sosialt og politisk orientert uten å stille det individuelt menneskelige i skyggen, for det er de personlige fortellingene som gjør det mulig å forstå hva som faktisk har skjedd på Island de siste årene. På Island har en håndfull tullebukker satt en hel nasjons økonomi over styr rett foran nesen på folk flest. I dag er det mer enn mange som skammer seg over det.

Karlsviks islendinger har vært dumdristig naive, og de har definitivt festet over evne, forfatteren finner mye å kritisere dem for, likevel er bildet hun tegner opp fullt av sympati og engasjerende omtanke. I «Post oske» formidler hun kompleksiteten i den islandske krisen på en god måte. Det er slett ikke umulig å lese «Post oske» som en vakker kjærlighetserklæring til landet og folket i vest.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s