Wendy Guerra: «Alle drar sin vei»

Roman, Oversatt av Kari Näumann, 280 sider, Bokvennen forlag

Naiv stil, rått innhold

Det finnes en del romantiske forestillinger om Cuba, ingen av dem bekreftes i Wendy Guerras roman «Alle drar sin vei», en oppvekstroman som viser oss et rått og usensurert bilde av en isolert øy preget av offentlig og privat fattigdom. Kanskje ikke til å undres over at boka ikke er i salg på øya hvor forfatteren fremdeles bor og arbeider.

Guerras roman er formet som en dagbok i to deler, den første delen tar for seg fortelleren Nieve Guerras barndom, den andre hennes ungdom. Bokas forteller deler ikke bare etternavn men også fødselsår med sin faktiske forfatter, Wendy Guerra.

«Alle drar sin vei» skildrer livet på Cuba på1980-tallet, sett fra en ung kvinnes perspektiv.

Første gang vi møter Nieve er hun åtte år, og befinner seg midt i en tragisk barnefordelingssak. Det er hennes liv det kjempes om. Valget står mellom en psykisk ustabil mor og en voldelig far. Det vil si, det dreier seg ikke om Nieves valg, for når man er barn er det alltid de andre som velger for en. Far vinner rettsaken og for Nieve begynner et nytt kapittel. Livet hos far er et sant helvete, uten mat og uten omsorg, men rikt på fysisk avstraffelse.

Nieve overlever barndommen mye takket være dagboken, som hun kan dele sin fortvilelse med. Hun skriver og skriver, for det finnes ingen å snakke med. I Nieves Cuba er folk ikke til å stole på.

Mens Nieves barndom handler om å overleve, handler ungdommen i større grad om å finne seg selv. Som de fleste av vennene sine drømmer hun om å flykte. Men den rette dagen kommer aldri, ensom blir hun værende tilbake når alle de andre drar sin vei. Gradvis tar hun et annet valg, hun gjøre historien til sin egen, landet hun er født i er en del av hennes historie, hennes identitet, hun blir værende på Cuba.

Guerra går tett inn på det politiske, men det er likevel hele tiden det private og personlige som dominerer romanen hennes. Bokas første del har et kraftig driv, mens del to er mer dvelende og labyrintisk. Fortellingens styrke er både knyttet til historien og til måten det fortelles på.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s